Vi har fått en RLE-oppgave på skolen som går ut på å lage et Refleksjonsnotat, knyttet til et etisk dilemma rundt Den Kalde Krigen. Her er dilemmaet jeg har valgt:
Du er lærer på en ungdomsskole i tidligere Øst-Berlin. Du blir bedt av Stasi om å bli informant, og angi elever som har kontroversielle synspunkter. Hvis du nekter, mister du jobben. Hvilke valg vil du ta?
Først litt om hva Stasi var, og hva det betydde å være en informant. Stasi var det hemmelige politiet i Øst-Tyskland som under den kalde krigen jobbet med å overvåke innbyggere. Hovedoppgaven til Stasi var å passe på at ingen planla opprør eller demonstrasjoner mot kommunismen. Stasi hadde rundt 90 000 ansatte. Men for å overvåke innbyggerne trengte Stasi informanter, som kunne skaffe informasjon om familie, venner, kolleger, o.l. Noen informanter var såkalte uoffisielle medarbeidere, og i følge Wikpedia , hadde DDR omtrent 600.000 uoffisielle medarbeidere gjennom DDRs eksistens.
Tilbake til problemstillingen; jeg ser det slik at i denne situasjonen har læreren tre hovedvalgmuligheter:
1. Bli informant for Stasi, men bare opplyse om unødvendig informasjon og uviktige saker (som mange gjorde på den tiden)
2. Bli en ordentlig informant, og rapportere inn alt som skjer i ditt nærområde, og i dette tilfelle alt som skjer rundt dine elever.
3. Nekte å bli informant, heller ta konsekvensene av det.
For å kunne vurdere dette kan det være lurt å ta utgangspunkt i ulike etiske modeller, for å kunne se flere sider av saken.
Under den kalde krigen vet vi at det var mange informanter som bare rapporterte inn unødvendige hendelser og ting til Stasi. Og det er selvfølgelig en valgmulighet for læreren som står ovenfor dette valget. Hvis vi skal tenke konsekvensetisk er dette kanskje dette det smarteste valget, nemlig at du kan rapportere inn ting til Stasi som verken får konsekvenser for deg eller elevene dine. En annen faktor som kan spille inn her er hvis det oppstår bråk i klassen din, og noen av elevene dine faktisk går i demonstrasjoner mot kommunismen, kan det hende at noen ledere i DDR får vite om det, og konsekvensene av dette kan bli alvorlige. En annen ting som kan tale litt i mot dette valget er en pliktetisk vurdering. På den ene siden har alle i et samfunn en plikt til å gjøre det myndighetene sier, og dermed en plikt til å rapportere inn riktig fakta til Stasi. På den andre siden, kan man stille spørsmål ved om dette er riktig hvis myndighetene i landet du bor har regler som medfører brudd på menneskerettighetene. Ett eksempel på dette er at ifølge menneskerettighetene, artikkel 2, har alle krav på frihet, uavhengig av politisk oppfatning. I Øst-Tyskland under den kalde krigen, tillot ikke myndighetene at noen form for politisk motstand mot det gjeldene regime.
Hvis du velger å bli en informant for Stasi, rapportere inn alt du ser og hører om elevene dine, vet du at dette kommer til å få negative konsekvenser for personer du kjenner veldig godt. De fleste etiske modellene viser at du ikke bør gjøre dette. Pliktetiske vurderinger tilsier at du ikke bør bryte den uskrevne regelen om at det ikke er greit å tyste. En konsekvensetisk vurdering er at det kan få positive konsekvenser for deg og din familie å følge Stasi sine beskjeder (du får beholde jobb/inntekt), men det er også en slags plikt at man ikke kun må legge vekt på egoistiske konsekvenser. Konsekvensene kan bli svært negative for dine elever (som kan bli fengslet) og også foreldrene som du muligens også kjenner godt. Positive konsekvenser for deg, men negative for veldig mange andre. De positive konsekvensene for deg er også av mindre omfang enn de verste negative konsekvensene det kan medføre for ungdommer som blir angitt.
Moralske holdninger, dvs klokskap om hva som er det rette å gjøre i ulike situasjoner, er også viktige her. Denne klokskapen må ifølge Aristoteles øves opp gjennom erfaring og gode forbilder. Som lærer, er du dessuten et forbilde selv, og bør derfor tenkte godt gjennom hva du sier og gjør.
Den siste alternativet kan være at man nekter å bli informant. Man velger å ikke høre på det Stasi og tar konsekvensene av det,- i dette tilfellet betyr det at du mister jobben. Konsekvensetisk kan dette være et godt valg, det kan få dårlige konsekvenser for deg og din families økonomi, men det får i alle fall ikke negative konsekvenser for noen andre. Hvis man tar utgangspunkt i regeletikk, altså pliktetikk, kan dette være det beste alternativet. Man skal ikke tyste som er en uskreven regel i samfunnet.
Hva hvis Stasi hadde lagt enda mer press på deg? Ville da kunne vurderingene blitt annerledes?
Hvis jeg hadde vært i denne situasjonen, og måtte tatt et av disse tre valgene, ville jeg trolig valgt det første alternativet. Dette fordi det er det alternativet som er mest riktig både konsekvens- og pliktetisk, synes jeg. Selv om denne valgmuligheten kan være ganske så risikabel med tanke på at man kan bli oppdaget, ville jeg allikevel valgt det for å prøve å unngå negative konsekvenser for elevene mine og deres familier. Men alt dette er vanskelig for oss å sette seg inn i – siden der er så fjernt fra vår hverdag og våre problemer, og det finnes ikke noe fasitsvar. De fleste etiske vurderinger vil konkludere med at man ikke bør bli informant, men samtidig veide plikten tungt på den tiden.
Problemet handler samtidig om å tenke gjennom hva utfallet av handlingen din blir på sikt, og om handlingen du velger å utføre gir et godt resultat.
En annen årsak til at jeg er usikker på om jeg ville blitt informant for Stasi, er at i dag er kunnskapene store om hva Stasi gjorde med folk som opponerte mot kommunismen i Øst-Tyskland. Dette kunne være husransaking, intense forhør av både mistenkte og deres venner og familie, og fengselopphold på ubegrenset tid og under forferdelige forhold. Men på den tiden visste man kanskje ikke det, da var Stasi hemmelig, og det hadde derfor kanskje vært enda vanskeligere å ta et valg – fordi man ikke visste hva man bandt seg til, og hvilke konsekvenser det ville få.
Kilder:
